Leia E Livet

Da æ mønstra på i Rørvik Hadd æ knapt fylt atten år Vi gikk mellom Kirkenes og Bergen Der hurtigruteleia går Han som æ delt lugar med Va en byssegutt fra Helgeland Han va atten som mæ og ungdom Men kunn allerede kall sæ mann Æ Skjønt at leia va livet Og livet e tungt for mang Æ Skjønt at leia va livet Leia e livet og lang Æ Meldt mæ inn i Sjømannsforbundet Da tillitsmann spandert dram Og forelska mæ i ei i stersn Men æ våga itj å stikk haue fram Helgelendingen plukka opp ei På kaia i Hammerfest Ho va femten æ vet itj ka ho rømt fra Og kæm ho hata mest Ho kom sæ fra Hammerfest te Bergen Uten å kjøp no'n billett Men æ visst ka ho mått betal med For i køya under låg dem tett Æ Må innrømm æ tenkt nok mest på mæ sjøl På ka dem gjord og ka æ drømt Da ho gikk i land i Bergen visst æ ennå itj Kæm ho hata og koffer ho rømt Den kvelden i Bergen ramla ho fra stersn i sjøen Va det med vilje eller va ho ei kløn Heldigvis sto Gnist'n attmed rekka da ho datt Han fikk berga ho i land men æ tror itj ho sa takk Neste gang vi kom til Rørvik da mønstra æ av De anneran segle kanskje enda på et eller anna hav --- Leia e Livet - D.D.E.